Fleksibelt utviklingsmiljø med Vagrant

Bruker du uendelig med tid til oppsett av utviklermiljø / serveroppsett for prosjektene dine, HVER GANG du finner på noe nytt du vil kode? Sammarbeider du med andre, men sliter med å holde testoppsett i sync? Vagrant er løsningen for deg!

Med Vagrant får du en ferdig satt opp virtuell ubuntuboks på bare et par tastetrykk, fiks ferdig til dine utviklingsbehov. La meg forklare:

Vagrant baserer seg på ei mappe, med ei fil kalt Vagrantfile. I denne filen ligger det enkel konfigurasjon for din virtuelle maskin, blant annet navn og link til fiks, ferdig template for virtuel maskin som settes opp. Har du installert en virtualiseringsløsning på maskinen din (Vagrant benytter seg av virtualbox for enklest mulig setup) samt Vagrant i seg selv, skriver du bare “vagrant up” i terminalen din og vagrant leser automagisk fila si, laster ned og setter opp maskinen på sekunder, fiks ferdig. Det eneste du nå trenger å gjøre er å skrive “vagrant ssh” og du får SSH rett inn til den nye virtuelle maskinen din, ferdig satt opp. Du trenger ikke løfte en finger.

“Så hva kan vi bruke dette til da?” spør du sikkert. La meg demonstrere mitt bruksområde: webprogrammering. På min Githubside har jeg lastet opp et ferdig template som lett benyttes for et nytt webprosjekt. Templatet linker til en virtuell Vagrant – boks som settes opp, før et skript starter automatisk og installerer en fullverdig LAMP – boks, og symlinker /var/www/ mappa på serveren til Vagrant – mappa på din lokale maskin, som deles elegant til Vagrant- serveren. Nå er det bare å kode i vei, og slenge alt i Vagrant – mappa di. “Men hvordan ser jeg resultetet?” Jo, i Vagrantfila har jeg spesifisert at port 8080 sendes til port 80 på Vagrantmaskinen, så et HTTP kall til localhost:8080 sender deg rett til index.html. Snedig? Åja.

Jobber du i team og vil ha lik funksjonalitet hos alle, legger du bare innholdet i Vagrant – fila sammen med kildekoden din i versjonskontroll-systemet dere bruker, og VIPS har alle til en hver tid samme oppsett, over hele linja.

En kjapp how-to for mitt oppsett:

  • sudo apt-get install -y virtualbox ; sudo apt-get install -y Vagrant
  • git clone https://github.com/andmos/Vagrant.git
  • vagrant up
  • vagrant ssh

og ferdig!

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Installere Linux kjerne 3.8 på Debian Squeeze/Wheezy

En liten mini guide til å installere nyere kjerne på Debian Squeeze/Wheezy som framdeles kjører 2.6 kjerne, evt 3.2 kjerne for Wheezy sitt vedkommende.

Start med å laste ned den siste kjernen du ønsker å benytte samt å installere pakkene som kreves om du ikke allerede har disse fra før. I denne guiden har jeg valgt den ganske så nye 3.8 kjernen.

sudo apt-get install kernel-package fakeroot build-essential ncurses
-bin ncurses-dev
mkdir ~/temp
cd ~/temp
wget http://www.kernel.org/pub/linux/kernel/v3.0/linux-3.8.tar.bz2
tar -xjf  linux-3.8.tar.bz2
cd linux-3.8
cat /boot/.config-'uname -r'>.config
make oldconfig

Om du kommer i fra 2.6 vil du måtte svare på en ganske lang liste over ny funksjonalitet og nye moduler. Standardvalg er som oftest trygt.

make menuconfig

Gjør eventuelle endringer du vil før kjernen kompileres. Det kan være kjekt å ha en oversikt over komponentene i maskinen slik at du kan fjærne unødvendige drivere. En tjener har ikke så veldig stor nytte av trådløs wifi driver eller mac støtte.
Pass på at du får med nettverksdriveren du har behov for.

time fakeroot make-kpkg -j8 --initrd kernel_image kernel_headers

-j8 er antall tråder som skal kjøres, og bør være det samme som antallet fysiske kjerner i maskinen.

Når kjernen er ferdig bygget er det bare å gå tilbake til ~/temp og bruke ‘sudo dpkg -i *.deb’ for å installere.

OBS!
Debian har som standard ikke lukkede firmware til f.eks. nettverkskort i standard pakkebrønn. Om dette er tilfellet er du sannsynligvis klar over det fra installasjonen. Merk dog at pakken du installerte med firmware sannsynligvis var spesifikk for squeeze kjernen. Ett eksempel er Broadcom NetXtreme II nettverkskortene som sitter i blant annet HP DL360 G5 tjenere.

Besøk http://ftp.no.debian.org/debian/pool/non-free/f/firmware-nonfree/ og finn din firmware og velg pakken som har suffiks ‘_all’.
I mitt tilfelle firmware-bnx2_0.37_all.deb
Installer via ‘dpkg -i’ og start maskinen på nytt.

Kos deg med oppdatert kjerne :)

Posted in Uncategorized | Tagged , , , , , | Leave a comment

Raspberry pi som vekkerklokke

Har blitt rimelig lei av å bli vekt av samme ringe-tone kvar dag, så då lagde eg like greit ei vekkerklokke av min nye og deilige raspberry pi.

Ved hjelp av ein awesome shell based spotify, despotify. på vanlige Raspbian “wheezy” og litt triksing med screen, bash og crontab. var det ingen sak.

Prosjektet vart litt større ein som så. Eg ville på ein eller anna måte få bruke GPIO (genneral purpose Input/output) til å styre alt, så eg slepper skjerm, tastatur eller ssh sesion oppe. Det endte opp med att eg brukte ein sweet trådlaus rellè boks, med ein tilhøyrandes fresh fjærnkontroll med 4 knapper. som eg programmerte til. Random sang i lista, neste liste, (play) starte spotify i screen og samtidig starte ein sang og stopp

 

Kvarleis eg har gjort det:

Først og fremst må despotify installerast, det lettaste er å kompilere rett i fra kjelda. Det er eindel dependencies som krevest for å kompile desoitfy, usikker nøyaktig ka. Men det står noko her. http://despotify.sourceforge.net/ (Brukte litt tid på det, men feilmeldinga under kompileringa er stortsett så nøyaktig att du lett kan installere det som mangler utifrå den)

Last ned tar fila, extract og kompiler:

http://despotify.svn.sourceforge.net/src/

tar -xvwf despotify.tar.gz

cd despotify/src && make && sudo make install

Når det er installert kan du teste om den fungerer.

despotify/clients/simple/./simple.sh <bruker> <passord>

 

Neste steg blir å lage eit script som kan starte ein sang, eg fant ut det var lettare å kjøre despotify i ein screen.

screen -S <navn> -m -d /despotify/clients/simple/./simple.sh <bruker> <passord>

-S <navn> er sesion navn du må bruke for å nå det seinare. -m -d er får å starte screenen deatached.

Så sende komandoer til screen sesisionen <name>

screen -S <navn> -X stuff ‘list ^m’

sleep 0.5

screen -S <navn> -X stuff ‘list 1 ^m’

sleep 0.5

screen -S <navn> ‘play 1 ^m’

Legger du dei komandoane i eit script og kjører vill despotify spele av sang 1 i liste 1. (greit med ein sleep, despotify bruker litt tid førse gang å finne lista)

Scriptet legger du rimelig lett i crontab.

crontab -e

Så får du opp ein editor med din crontab.

00 08 * * * /bin/sh /path/til/ditt/script.sh

Med den kommandoen der vil den starte ditt skript klokka 08:00 kvar dag.

Raspberry pi GPIO (General Purpose Input/output)

 

Det var faktisk ikkje så vanskelig  å sende signal inn på i/o pinnane. Det er simpel 3V logik det er snakkom, er pinnen +3V vil fila ha verdien 1, er pinnen 0V(gnd) vil fila ha verdien 0. Pass foresten på att når pinnen er urørt vil den kunne på grunn av forstyrringer(støy) vere o eller 1 til ein kvar tid. Ein motsand til jord på kvar pinne, så kopplar du ein bryter mellom 3V og pinnen.

For å kunne lese av pinnane må du “invoke” dei. det gjere du med å kjøre følgandes kommando som root.

echo “4″ > /sys/class/gpio/export

Det må gjerast for ein kvar GPIO pinne du skall bruke, kan vere smart å lage script som kjører under oppstart.

Dei her GPIO pinnane kan du bruke som Inn og utgang

4,17,18,21,22,23,24,25

For å lese verdien til ein spesifik GPIO pinne:

cat /sys/class/gpio/gpio4/value

Når det var gjort var det ingen sak å lage ei større script som behandler knappetrykk.

Liten film av systemet i action

Det er berre å spørre om det er noko som er uklart. Eller om det er noko du vil eg skall gå i meir detalj på.

 

 

Posted in Uncategorized | 2 Comments

Push hilights and msg’s from IRSSI to your iPhone

A little unorthodox but I’m taking this one in english. I guess there’s just a tiny fraction of the worlds population that really can have any help from this – so why not try to reach out to every one of these.

Wouldn’t it be nice if all your hilights and MSG’s got pushed to your iPhone, and only if your screen is detached? I’ve put together bits of random internet code and achieved this – along with the app Prowl.

First register on Prowl’s website and generate an API-key (have this ready for the scripts later on). Then download the app to your iPhone. It costs 3$. Worth it. Allow it to push to your phone. Login with your username/password through your iPhone app; and it’s connected.

I got my IRSSI inside a screen. The screen is created with the following command.

screen -S irc

This allows me check whether my screen is attached or detached. I don’t want all the MSG’s and all the hilight to be pushed to be when I’m sitting with the computer.

Now you just need these scripts which I have hacked together. This could have been done a lot cleaner but this quick- and multi language method works.

This IRSSI-script which makes things happend when words get hilighted or if you get messages. Change at least your nick in the file path to the next script. The auther is credited inside.  Download the script to ./irssi/scripts/autorun/ and load it with

/script load autorun/push.pl

This BASH-script checks if your screen is attached or detached. If its attached; the script just exits. If not it send the message forward to the python implementation that sends the push message! Remember to make it runable with

chmod +x irssiPush

Sidenote: In the BASH-script you can add a URL which will get lauched if you want it to upon push. For this you might be interrested in this “screen+IRSSI”-web solution I’ve made: https://github.com/torvald/MISBI

The code that pushed the actual message can be cloned from github.

git clone https://github.com/babs/pyrowl

I edited the test.py so it looked like this and called it pushIPhone. Add your API-key in this one!

And then your done!  :)

I could probably putted the BASH-code within the last python-script – but I also use this push system for other things (server surveillance) – thats why I kept them apart.

 

Posted in Uncategorized | 5 Comments

Yubikey for Unix

Fordi Bjens er sånn en kjernekar og skriver om Yubikey og Windows, tar jeg stafettpinnen videre og skrive et par stavelser om Yubikey og UNIX!
Lets face it… Vi i TIHLDE Drift er glad i Unix og Linux baserte systemer, så da er det på sin PLASS at også Yubikeyen skal få gjennomgå av oss også!

Som Bjens har også JEG en Yubikey. Den ser slik ut:

Systemene jeg bruker er OS X på desktopen og Ubuntu på serverne. Plunder og heft med Yubikey på denne comboen? Såklart ikke!
Unix – baserte systemer benytter seg av en autentiseringsmetode som kalles PAM. I pam.d – mappa di ligger regler for de forskjellige brukernivåene på maskinen din: Det er ei fil for sudo, su, common – brukere osv osv. Så hvor kommer Yubikeyen inn i dette? Jo med et par pakker kan denne PAMen få støtte for Yubikey – autentisering! Så la oss begynne:

På Ubuntu:

sudo add-apt-repository ppa:fredrikt/yubico  // Vi rapper koden hos hyggelige Fredrikt som har mekka git for oss
sudo apt-get update
sudo apt-get install libpam-yubico

PAM – mappa di har nå yubikey – støtte. Fett? Ikke helt enda:

Naviger deg til https://upgrade.yubico.com/getapikey/.

Her skal du skrive inn en epostadresse og en Yubikeynøkkel. Denne får du enkelt ved å sette inn brikken din og trykke på knappen.
Du får nå servert en klient – ID og en nøkkel. Ta vare på denne infoen, den skal vi bruke senere!
Nå skal vi lage en fil for hvilke brukere som skal ha lov til å bruke denne nøkkelen. For all enkelhets skyld legger vi denne i /etc/ mappa:
vim yubikey
legg så til brukernavn og de 12 (viktig! må være 12) første tegnene på yubikeyen din slik:
brukernavn:tegnene
denne fila skal vi bruke videre!

Nåviger så til /etc/pam.d/. Her skal du åpne en av filene, jeg velger meg sudo – fila. Denne fila bestemmer hvordan du skal autentisere deg for å få sudo – rettigheter.
Legg til følgende linje:
auth    required        pam_yubico.so authfile=/etc/yubikeys id= key=
ID og key er opplysningene du noterte deg tidligere.
Lagre fila di, logg ut og åpne en terminal. Når du nå kjører en sudo -s vil du bli spurt etter passord OG yubikey. Fett?? EKSTREMT!
Det er verdt å merke seg at dette er en online – verifisering, og dekker ikke challange – respons. Dette vil si: er du offline, no sudo for you.
Men kult LÆL.

På Mac OS X:

Her kreves det litt triksing. Du kan endten hente ned koden fra github selv på https://github.com/Yubico/yubico-pam, kompilere og så følge skrittene over,
eller gjøre som meg og installere Macports (du vil jo ha pakkehåntering på macen din lizm) og kjøre en sudo port install yubico-pam.
Så er det bare å følge samme skrittene som på Ubuntuen. Det funker rett og slett!

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Yubikey for windowslogin

Heisann heisann, dette er Bjørn.

Jeg har en Yubikey. Den ser slik ut.

 

 
Yubikeyen genererer nøkkler/passord som jeg bruker til forskjellige innlogginger på interwebben. Så slipper jeg å lage de selv.
 

Yubikeyen kommer ferdigkonfigurert med en funksjon som genererer engangsnøkkler som kan brukes på tjenester som støtter yubikey. Lastpass for eksempel. Har man litt skills så kan man legge det til på egne tjenester også, men det har ikke jeg.

Yubico har nettop laget et lite program som legger yubikey beskyttelse på innloggingen i Windows, sammen med eksisterende sikkerhetstiltak.

Når jeg forsøker å logge inn på datamaskinen min må jeg fremdeles skrive passordet mitt, men om yubikeyen ikke står i usb porten kommer jeg ikke videre.

Først når jeg dytter den inn i usbporten vil windows la meg fortsette videre, selv om jeg skrev rett passord til å begynne med.

Fett!? plunder og heft??

Yubico har en nettside som forklarer i korte trekk hva greia går ut på. Hvordan bestille yubikey, og hvordan den må konfigureres. Videre er det en egen guide på yubicos sider som forklarer steg for steg hvordan man sikrer windowsbrukeren med nedlastbar programvare.

Guiden er veldig enkel og forklarer alt untatt dette punktet:

The YubiKey needs to be configured for HMAC-SHA1 challenge-response with variable input in slot 2.

Yubikeyen som bestilles nå er av versjon 2.2+ (sannsynligvis 2.23+) Uansett, så har den støtte for to forskjellige nøkkler. Disse kan aktiveres ved å holde knappen på yubikeyen inne i type 1 sekund for slot 1, 3 sekunder for slot 2, eller ved at det ene aktiveres av programvare som yubicos nye windowslogin(programmet ber yubikeyen om nøkkelen automagisk). For å aktivere den andre nøkkelslotten trenger vi Yubikey personalization tool.

Yubikey personalization tool ser slik ut, etter at det er ferdig lastet ned og installert.

Den røde pilen peker på linken med konfigurasjonsverktøyet for HMAC-SHA1 challenge-response, så klikk der!
Følg de røde pilene i bildet nedenfor for å konfigurere yubikeyen på enklest måte.

Det finnes et par ekstra alternativer som også kan aktiveres men det får man jammen eksperimentere med selv. Require user input på windowslogin kan nevnes at det er en solid dose plunder og heft å bruke, og anbefales på ingen som helst måte.
Som Hugo sier “Tvert imot!”.

Det anbefales forsåvidt også å sette yubikeyen inn i en usbslot på maskinen før “Write configuration” knappen trykkes.
Med litt hell skal nå brikken være ferdig konfigurert, og det nye programmet som yubico har laget for windowsbeskyttelse kan startes for å konfigurere windowsbrukeren. Guide for dette programmet finnes som tidligere nevnt her.

Koffer isje!

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Historien om Wally

Siden det ikke er skrevet om noe nerdete på lenge, tenkte jeg det var på høy tid. Hva med en PC på veggen? Genialt, teknologi som kunst! “Det er jo slik som ungdommen lika”!

Dette er altså historien om Wally. Ideen bak Wally startet med min ukentlige favorittserie, Hak5. Se gjerne episoden som inspirerte meg: Hak5 903 – Building a photo frame computer case…. Jeg fikk da en trang får å bygge litt, og startet med en tur på IKEA. Her fant jeg sannelig to bilderammer av typen RIBBA, kr 139,- pr stk. om noen lurte på det. Allright, da var jeg igang. Navnet på prosjektet gav seg jo selv, det kunne jo ikke bli Wall-e, kunne det vel!? Så “Wally” ble den døpt, “tog du an”? Forresten, la meg presentere listen over hardware som ble kjøpt inn i forbindelse med prosjektet.

  • Zotac H55 mini ITX hovedkort, med WIFI innebygd
  • Pico PSU 90W, kjøpt på ebay
  • Intel i3 2100T prosessor
  • Corsair XMS3 4GB minne
  • Intel Pro 1000 nettverkskort
  • Samsung 250GB hdd
  • Neonlys, 2 stk (såå 2000, ikke sant?)
  • Gitarkuffert-låser, kjøpt på ebay
  • USB rele, kjøpt billig på ebay
  • Spraylakk til “inlayet”
  • Hengsler til rammene

I tillegg til dette, var diverse kabler og annet skrammel jeg hadde liggende rundt inkludert i prosjektkostnadene.

Vel vel, jeg begynte med å spraylakke den bakre platen som hovedkortet skulle festes på sort. Etter dette måtte jeg lage navnet “Wally”. Dette gjorde jeg ved å printe ut teksten på en maskeringstapebit oppå et bakepapir (slik at tapen skulle slippe lett etterpå) som igjen var festet til et A4 ark, som ble sendt gjennom skriveren. Deretter begynte jeg møysommelig med å skjære ut unødvendig materiale. Slik:

Så bar det iveien med å montere hovedkortet på bakplaten.

Deretter maskerte jeg bakplaten og lakkerte teksten.

Etter dette, sluttet jeg med å være så flik til å ta bilder av hvert eneste steg som ble gjort. Derfor får dere se det ferdige innholdet, så kan jeg heller kommentere det.

Det vi ser på her er innmaten i “Wally”. Nederst til høyre, harddisken, rett over den, antenner til WIFI. I toppen sitter en katode, samt en liten “minnevifte” som blåser ut varmluft. Hele rammen er meget stillegående, takket være den strømsnille i3 prosessoren. I midten sitter såklart hovedkortet, med påmontert pico PSU, som yter 90W, mer enn nok til å dra hovedkort, harddisk, lysene og viften. Denne har en ekstern laptop-lignende strømforsyning som sammen med nettverkskablene plugges inn i rammen på undersiden. Slik ser den ut:

Jeg laget er par hull (les Dremel) og monterte både strømpluggen og to RJ-45 kontakter.

Her kan man og se gitarhengslene som sørger for at de to rammene holder seg stødige. Ellers er det litt kabling, samt boksen til neon-lysene og USB-releet til venstre. Releet skrur på lysene når solen har gått ned. Gjøres ved help av litt bash magi (<hjerter> bash </hjerter>). Ved mørketid blir rammen seende någenlunde slik ut:

Wally vekkes også til live når datanerden i huset står opp. Den trigges såklart med et wake-on-lan signal, sendt fra en server, kallet mottat av et php-script, postet av Android telefonen min, som trigges når vekkeklokka går av. Det fikk meg til å tenke på en ting:

Som du ser, spraylakkerte jeg “inlayet” rødt. Dette satte jeg i den andre rammen, og la denne oppå rammen som holder bakplaten, akkurat som en sandwich. Gitarhengslene holder de sammen.

Et par stemingsbilder:

Jepp, dette er altså Wally. Den kjører Proxmox VE 2.0, en virtualiseringsplattform bygget på Debian, anbefales. I tillegg er det installert gnome2(!) og masse annet snacks på den.

Så hvorfor trenger du to nettverkskabler spør du? Jo, den ene VM’en som kjøres under Proxmox er faktisk router for nettet mitt. Jeg bruker pfsense. Den ene kabelen går da til gateway mens den andre forsyner switchen min.

Wally har også fått en kamerat i det siste, Screeny. Dette er en skjerm montert i to rammer på samme måte. Denne viser en infoskjerm med diverse. Om ønskelig kan jeg lage en liten bloggpost om denne også. Okey da, en liten teaser:

Så hva syns du? Sleng inn en kommentar, der er ikke overflod av disse på blogg.tihlde.org.

# Jan Egil

Posted in Uncategorized | Tagged , | 3 Comments

Ubuntu 11.10 Oneiric Ocelot tweaks

Som de fleste kanskje har fått med seg så er vi veldig glade i Ubuntu på TIHLDE drift. Og i likhet med mange andre så er enkelte av oss ikke helt fornøyd med alle endringer som har skjedd med tanke på brukergrensesnittet. Blandt annet synes undertegnede at Unity er noe herk som burde forblitt et nettpc brukergrensesnitt, som det ble designet for å være i utgangspunktet.

I stedet for å gjenoppfinne hjulet så vil jeg heller peke dere i retning av en guide som gir dere en del nyttige tips og tricks for å få Ubuntu 11.10 til å oppføre seg slik som dere ønsker.

http://www.webupd8.org/2011/10/things-to-tweak-after-installing-ubuntu.html

Helt til slutt kan jeg også ta med en liten guide for å installere Oracle sin Java 7 i Ubuntu siden den ikke lengre kan installeres fra Ubuntu repos.

http://www.webupd8.org/2011/09/how-to-install-oracle-java-7-jdk-in.html

Enjoy ;)

- Thomas

Posted in Uncategorized | Tagged , , , | Leave a comment

Bitlbee

Til alle IRC-entusiaster og andre udødelige sjeler: Bitlbee er en IRC-server som lar deg bruker IM-løsninger som MSN og Facebook-chatten gjennom din favoritt-IRC-klient. Twitter kom også for ikke så lenge siden! Det er fettedeilig og ha det aller meste i IRC. Spesiellt når det er ilag med screen+irssi, men det er en annen sak. Uansett er det fint å samle alt i ett vindu for ryddighetens skyld.

Vi har satt opp bitlbee på Colargol, så bruk den hvis du vil. /connect tihlde.org fra din IRC-klient. Hvordan du bruker bitlbee står lengre nede. For alle dere som likevell vil ha det på deres egen server – let først i pakkesystemet deres eller kompilere det selv. Dette fordi den som er i pakkessystemet til ubuntu/debian er litt utdatert. Men det er ikke så vanskelig. :)

Installer

Hent lenka til siste version på her. Kopier lenka til “Original source tarball”.

wget http://get.bitlbee.org/src/bitlbee-3.0.3.tar.gz
tar -zxvf bitlbee-3.0.3.tar.gz (pakker ut)
cd bitlbee-3.0.3/ (gå inn i mappa til kildekoden)
sudo apt-get install libglib2.0-dev libgnutls-dev (dette må du)
./configure
make
make install (hvis du vil flytte filene til systemet, lurt)
make install-etc (setter opp default settings)
sudo mkdir -p /var/lib/bitlbee (tror du må ha denne)
sudo bitlbee -p 6969 -D (start serveren, bruk bogus port)

Logge på

Åpne din favoritt-IRC-klient, jeg går for irssi. :)

/connect localhost 6969

Du autojoiner kanalen #bitlbee, der er det en hyggelig dude som forteller deg hva du skalgjøre. Han heter root.

help commands
help quickstart
help quickstart1
help quickstart2
help quickstart3

Første gang du er inne så må du lage deg en bruker som holder orden på kontoene dine. Brukernavnet ditt er nicket ditt og passordet (lagres kryptert) setter du med:

register passord

Neste gang du kobler deg opp mot biltbee så trenger du kun å skrive

identify passord

så logger bitlbee deg inn på alle dine kontoer. Skriv help i kanalen #bitlbee for å få hjelp av root hvis det er noe.
Legg til ett par kontoer:

Jabber: account add jabber username@jabber.org yourpassword (facebook bruker jabber)
MSN: account add msn username@hotmail.com yourpassword
ICQ: account add oscar 648244897 yourpassword login.icq.com
AIM: account add oscar 321454897 yourpassword login.oscar.aol.com
YIM: account add yahoo username yourpassword
GMAIL: account add jabber username@gmail.com youpassword talk.google.com:5223:ssl
TWITTER: account add twitter brukernavn skrivhvasomhelst (her får du en link du må klikke på for auth-e deg mot twitter)

For å koble til alle kontoene skriv

account on

Slett kontoer med

account del [nummer]

Hvis brukernavn fra facebook blir bogus:

account fb set nick_source full_name           (BitlBee 3.0+)
account set facebook/nick_source full_name     (Older versions)

Evt gjør det selv. Du finner også mange gode script som kan gjøre dette automatisk for irssi og mye mer her.

rename gammelbrukernavn nyttbrukernavn

For å liste instillinger skriv ‘set’ og for og endre ‘set innstilling verdi’.
Skriv save til slutt for å lage.

save

Kos deg!

Posted in Uncategorized | Leave a comment

Hvordan sette opp et software-raid?

Heia bloggen! I dag skal vi lære om linux raid :)

Du spør kanskje, hvorfor tulle med det der nerdete RAID greia? “Koffor ikkje”, sier jeg da. Et RAID består av flere “inexpensive disks” i et rendundant array (stokker du litt om på ordene så har du forkortelsen på RAID). Disse kan settes opp i ganske mange konfigurasjoner, alt fra JBOD som bare er en haug med disker, til RAID 60 som er meget sikkert. Likevel et raid er IKKE et alternativ for backup. Brenner boksen din opp, så synd for deg, du skulle brukt dropbox. Vel vel, let’s get goin’.

La oss gå ut ifra at du allerede har koblet opp boksen din med de diskene du vil ha, og ditt favoritt (server) OS. Jeg har valg å bruke Ubuntu Server 11.10 for denne guiden, men du står fritt til å velge din engen distro. Det første vi gjør er å installere mdadm, som er software-raid kontrolleren, denne behandler raidet, og skriker deg i øret om noe skulle være feil. Da slenger vi opp en terminal, logger inn som root (bruk evt, sudo) og kjør:

apt-get install mdadm

Aight, neste steg vil så være å lage raidet, her tenkte jeg å sette opp et raid 5 array (1 paritetsdisk).

mdadm –create /dev/md0 –level=5 –raid-devices=4 /dev/sda /dev/sdb /dev/sdc /dev/sdd

LOLWAT? Ok, vi forteller mdadm at vi vil lage et array med create /dev/md0, der /dev/md0 blir den nye devicen. Vi vil ha raid 5, og vi legger til 4 disker, sda, sdb, sdc, sdd. Hva med partisjoner spør du? Det er to måter å gjør dette på, sikkert fler, men jeg skal fortelle om de to måtene som blir brukt mest. Det jeg gjør over her, er å bruke hele disken til å skrive data på, uten å lage partisjoner først, partisjoner blir bare styr, stol på meg. Vi kunne laget partisjoner på forhånd, da måtte vi evt. brukt /dev/sda1 istedet for “raw-disk” /dev/sda. Da skal raidet være startet, så la oss se på statusen på det:

cat /proc/mdstat

Denne bør gi noe slikt:
cat /proc/mdstat

La oss titte på raidet fra et annet “synspunkt”, kjør:

mdadm –detail /dev/md0

mdadm --detail /dev/md0

Ok, da er vi kommet langt. La oss nå legge til raidet i konfigurasjonen til mdadm, slik at det blir husket ved neste reboot.

mdadm –examine –scan /dev/sda >> /etc/mdadm/mdadm.conf

Det vi gjør her er å legge til en linje med arrayet i mdadm.conf. Vi bruker en av diskene som parameter, fordi det er her det vil ligge en mdadm superblock. For sikkerhetsskyld, kjør:

mdadm –examine –scan /dev/sda

Og se om du får noe som ser slik ut:

“ARRAY /dev/md1 UUID=9068a6f4:a6368df1:56f3b105:bf246c64″

OBS! I nyere versjoner av mdadm gjøres dette slik:

mdadm –detail –scan /dev/sda

Om du så gjør så er det ikke mye som står igjen før vi er ferdige. Eller, litt er det nok igjen. Vi vil kanskje bruke raidet til noe, så da får vi lage et filsystem. Jeg velger her å bruke ext4, vi kunne liksågodt brukt xfs, reiserfs, osv, men la oss bruke ext4. Husk, velg et filsystem som er lett å “forstørre”, slik at neste gang du legger til en disk er det ingen problem å lage et større array.

mkfs.ext4 -m 0 /dev/md0

“-m 0″ sørger for ikke å reservere noe plass til brukeren “root” på filsystemet, hvorfor skulle vi det på et data-array?. Nå legger vi til vårt flunkende nye filsystem i /etc/fstab, slik at vi det blir automatisk mountet ved boot. Først må vi finne disk ID’en til arrayet.

ls -l /dev/disk/by-uuid/

Jeg fikk:
ls -l /dev/disk/by-uuid/

Her er det “09050cb2-d34a-48c4-a85c-1f8339cff4bb” som er interessant, kopier dette. Først lager vi en mappe, der raidet kan mountes:

mkdir -p /mnt/raid

Bruk din favoritt edior og åpne /etc/fstab.

vim /etc/fstab

Den bør se omtrent slik ut etter du er ferdig:
vim /etc/fstab

Her mounter vi raidet på /mnt/raid.

Da er vi ferdige, ta en velfortjent kaffekopp og fyll opp med data :D

Vi var visst ikke helt ferdige, var vi vel? Per request tar vi et lite avsnitt om hvordan man utvider arrayet. Om vi nå kjøper en ny disk og ønsker å utvide arrayet med denne kan vi gjøre følgende (antar at den nye disken er /dev/sde).

Legg den nye disken til arrayet med:

mdadm –add /dev/md0 /dev/sde

Så utvider vi arrayet med:

mdadm –grow /dev/md0 –raid-devices=5 (totalt antall disker i raidet, inkl ny disk)

Og til slutt kan vi utvide filsystemet så vi kan ta i bruk den nye disken:

resize2fs /dev/md0

Om vi f.eks bruker xfs som filsystem blir kommandoen litt annerledes:

xfs_growfs /mnt/raid

Merk at denne kjøres på mountpoint, ikke på selve devicen!
Sånn, nå kan du nyte kaffekopp nr 2 :)

Posted in Uncategorized | 4 Comments